I vannets vuggende favn, en båt av tre
Historier glemt, hvor eventyr en gang var å se
Nå den saktes synker, i elvens mildhet
Minne forsvinner, som et pust i vinden tøyet
Tre og tid, en dans av farvel
Historiens sus, under stjernehimmels vel
Hvert knirk og stønn, en trist melodi
Som den gamle båten forsvinner i det dype vann så fri
Engang et symbol på ferder, nå bundet til det blå
Der drømmer og minner evig vil gå
I vannets vuggende favn, en båt av tre
Til sagn og sagaer, og alt som var en gang å se
Nå den sakte glir bort, en siste farvel hilsen
Til vannet som vitne, av historier i tusenvis
Tre og tid, en evighet i dans
Som båten synker stille, i elvens skyggeglans
Hvert knirk og stønn, en siste bønn
Om fred i det dype, der minner skal forgå så stønn
Engang et legeme av seil og drøm
Nå et hjerte av tre, i evighetens strøm