Letra de Idyll de Postgirobygget

Det var solnedgang
det var latter det var sang
det var sommerfri
det var sjø og magi
Det var deg og det var meg
det var minner som aldri vil dø
det var evighet
og en sol som farga himmelen rød

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
ja det var kjærlighet
og minner som aldri vil dø
en sol som farga himmelen rød - Idyll

Sommer'n var på hell
dette var siste kveld
vi lå på rygg jeg følte meg trygg
men frøys litt likavel
Vi lå og så på stjernene
og hørte på sangen fra ternene
vi visste begge hvor det bar
og at vi aldri skulle glemme hvordan det var

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord

Og kanskje en dag vi sees igjen
vi stopper og prater og du blir med meg hjem
så ser vi med tiden hva som skjer
mens vi tenker tilbake på minner og ler

Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
ja det var kjærlighet
og minnene vil aldri dø
en sol som farga himmelen rød - Idyll

Barbeint i varm sjø, solen farga himmelen rød, minnene vil aldri dø - Idyll