Letra de De Tre Musketerer de Klovner I Kamp

En hane galer, morgen solen titter frem over åsene og bakkene,
en hauk svever flakkende. Stolt, kontrollert og nærmest glidende.
Den får øye på en liten gruppe menn som kommer ridende.
Og så stolte og brave med langsverd og lanse, de tre musketerer
lar seg ikke stanse. Kampdunken tømmes for den sist dråpe, det er
ingen vei tilbake, foran ligger håpet. De har ridd alt de makter i fire
hele dager, er slitne men likevel høres ingen klager.
En landsby passeres, og bøndene de skjelver, for snart flyter elver
av blod i traktene, noen roper: nå kommer slaktern'e! De gjemmer
bort barna og kaller på vaktene.

(Chorus:)
Det kommer en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt
så skjer'e snart at kongen abdiserer.
For en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt, mot hardt.

Fra klosteret høres nonnenes messe, de går barbeinte rundt i det
morgenvåte gresset. Uskyldige og rene, pene, kledd i svart og hvitt,
om litt får de besøk av de tre musketerer til hest, da blir det fest, og
nonnenes dyd vil bli satt på en test som de neppe vil bestå. Sjansene
er små, for de tre musketerer har et rykte de har grunn til å frykte.
Historiene om dem er mange, både talte og trykte. Plutselig kommer
musketerene drønnende, snart ligger nonnene stønnede, på hvert
sitt rom, og svetter, trykket letter. Nonnene har lengta etter menn i
tusen netter. Musketerene svinger sine kjærlighetssverd mange
ganger på sin ferd gjennom klosterets lange, og trange ganger, mens
nonnene nynner sine salmer og sanger, og blotter blanke, bleke lår,
alle nonnene vil ha og alle får. Med et er det slutt på den hyggelige
festen, for hesten til presten kommer inn gjennom porten, (åneiii!)
med presten på, hva skjer nå? Presten ser hva som skjer, og nonnene
ler ikke mer. Prestens vrede erstatter nonnenes glede, han lyser
musketerene i bann, og forbannelsen gjøres kjent over land og
strand, og når fram til hver eneste kvinne og mann. Musketerene blir
tatt en natt noen få dager etter, av kongens menn kledd i svarte
kapper med hetter. De blir ført til en grotte i slottet, hvor de dømmes
til døden, ved henging neste morgen klokka åtte.

(Chorus x 2)

(Kir--) klokker lokker flokker til slettene, skvettende, hele byen
kommer settende. Grettne gubber og fattige koner, stirrer med
skrekkblanda fryd på skafottene som troner, kroner blir vedda, og
penger skifter eier, kongen kommer og damene de neier. Med fire
lakeier bevæpna til tenna kommer tre mann med lenker rundt bena.
Dette er scena, heltene skal dø i en galge. Ville de ha angra hvis de
hadde valget? Bødder'n strammer, grepet, rundt repet, begynner å
svette bak sin hette, han er keen på å drepe, de frustrerende,
musketerene, men har de glemt, det er flere med! Nonnene var
keene, og ville bare kline mer, men plutselig er det no' som skjer,
som et lyn fra klare himmer'n gjennom vrimmer'n av folket, kommer
klosterkøsen, og kaster en dolk. Som på signal tar de tre den imot,
kutter fot lenke av, og i trav kan de forlate død og grav. Over
engene, rider de mot stjernene og sengene, for vennene tok alt,
både damene og pengene.

(Chorus x 3)