Hvorhen du går i li og fjell
En vinterdag, en sommerkveld
Med fjord og fossevell
Fra eng og mo med furutrær
Fra havets bryn med fiskevær
Og til de hvite skjær,
Møter du landet i trefarvet drakt
Svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
Rammer stripen med blåklokker inn
Mot den rødmalte stuen ved veien
Det er flagget som vaier i vind
Ja, så hvit som det hvite er sneen
Og det røde har kveldssolen fått
Og det blå ga sin farve til breen
Det er Norge i rødt, hvitt og blått
En vårdag i en solskinnsstund
På benken i Studenterlund
Der sitter han og hun
To unge, nyutsprungne russ
To ganske nylig tente bluss
I 20 grader pluss
Hun er som en gryende forsommerdag
Som farves av gjenskinnet av det norske flagg
Ja, så hvit som det hvite er kjolen
Og så rødt som det rø' hennes kinn
Hennes øyne er blå som fiolen
Hun er flagget som vaier i vind
Han har freidig og hvitlugget panne
Og en lue i rødt har han fått
Med en lyseblå tiltro til landet
Står vår ungdom i rødt, hvitt og blått
De kjempet både hun og han
Nå lyser seirens baunebrann
Utover Norges land
Mot himlen stiger flagg ved flagg
Som tusen gledesbål i dag
For alle vunne slag
Det knitrer som før over hytte og slott
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått
Som et regnbuens tegn under skyen,
Skal det evig i fremtiden stå
Se, det glitrer på ny over byen
I det røde og hvite og blå
La det runge fra gaten og torget
Over landet som nordmenn har fått
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått