Jeg lukket hånda mi
Forsiktig
Og lot den hegne om
Mitt sinn
Og nok en gang bar det
Over snøbekledde åser
For å lete frem et passe sted
Å riste det løs
Og dagene
Og åpninger
Som gikk
Jeg så tilbake der
Jeg kom fra
Og merket søkk i mine
Spor
Og svaret jeg ble møtt med
Da jeg spurte mine fingre
Om de visste at det hadde vært
Vår sjel de lot gå
Var talende
I enkelhet
Og mot
Du spurte aldri hva jeg mestret
Du spurte aldri om jeg frøs
Så jeg slapp bit for bit
I åpninger
Jeg tenkte var anstendig nok
Som gjemmested
For den vi er
En idiot er den som venter
Og den som masker er en klovn
Men enda større narr
Er den vitende og vilje
Som forærer bort en fordring
Om å eie et sted
Der dagene
Og fingrene
Kan åpne seg
Og vise den
Vi er
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det
Jeg gjør det