Nordre bydels tvilsomme sjel, sover nå.
Jeg kjører bil, det har vært snev av tvil, mer sikkert nå.
Neonlys skiltet ved kiosken på Lie, blunker idet jeg kjører forbi.
Nesten som om det prøver å si et slags lykke til.
De burde jo fyrt av salutten i dag og spilt korpsmusikk.
Men da pesten kom ble det stille i grava og full panikk.
Da ble det på tide å ta seg en tur, og kjenne litt på stanken av våt natur.
Typisk irriterende politisk korrekt på frierferd.
Ut av byen imens alle sover, sett kursen nordover.
Ikke noe nytt å se i speilene.
Jeg har vel gått rundt og skult på meg selv med et skeptisk blikk.
Har til og med tenkt at jeg fikk som fortjent, karmastikk.
Bortenfor husene, ut og forbi, der hvor det meste har mindre å si.
Gule striper er topp terapi for hvasomhelst.
Ut av byen imens alle sover, sett kursen nordover.
Ikke noe nytt å se i speilene.
Monokrom sol, løv fra i fjor, svart på hvitt.
Bilbeltets myndige grep om det hemmelige hjertet mitt.
Skodda som ligger på Hoppestadveien, et mosemykt teppe, beveger på seg.
Og jeg får et bilde av sikker grunn og glovarm hud.
Ut av byen imens alle sover, sett kursen nordover.
Ikke noe nytt å se i speilene.